Mye synes å være utenfor rekkevidde i enkelte tilfeller og man gir ofte opp å forfølge tanker og idéer. Det er vel slik de fleste av oss er. Men så har man noen som aldri gir opp, selv om målet helt klart er utenfor rekkevidde. Jeg er ikke sikker på om jeg beundrer slike, ikke minst for deres standhaftighet eller om jeg rister smått på hodet og kaller det halsløst og uproduktivt.
Noen blir ensporet og får tunnelsyn i jakten på dette målet og i stedet for å "omdirigere og revurdere", sliter seg ut, både fysisk og mentalt, for i få tak i dette forjettende som alltid er utenfor rekkevidde. Og siden, når tiden har satt nesten sluttstrek for deres jakt, jamrer de over forspilte sjanser og uopplevde hendelser.
I aviser finner vi noen ganger lovsanger over dem "som aldri ga opp", de "som mot alle odds... og så videre" klarte å nå frem. All ære til de få. Realitetene er vel kanskje litt anderledes? For mange ender det hele med et sviende "magaplask". Jeg leste en en heller åpenhjertig sak, for en tid tilbake, av en mann som alltid hadde "forfulgt sin drøm", han hadde vært like ved, men nådde aldri helt dit. Han var en heller bitter mann. Enslig, ensom og uten for stort nettverk, nå som det lakket mot slutten av et liv.
Hans bitterhet gikk mye på det han syntes var vrangvillighet fra samfunnet rundt seg. Mangel på støtte underveis og mangel på forståelse av hans store mål. Men ikke et eneste ord om dette med å revurdere målet. Det lå fast. Det kunne ikke endres. Etter hans mening. At han ved sin egen væremåte kanskje støtte mennesker fra seg, fantes det ikke noen forståelse for.
Hva er så beundringsverdig ved slikt tunnelsyn?
Er det slik at alle mål, uansett hva de er, skal nås?
Hilsen liv
Heisann
SvarSlettDet kommer vel an på hva du strever mot, om det er uoppnåelig, eller om man kan fortsette å drømme om det.
For min del, så har jeg et verv, der det stadig føles som jeg stanger hodet i veggen, og har mange ganger lyst å gi faen, og la det seile sin egen sjø.
men det kan man ikke, for da synker skuta.
Så man må bare jage videre mot den drømmen man har. Det skal gå an og få det man higer og har rett til
God helg:)
Det er naturligvis viktig hva man strever mot. Noen ganger er det mot alle odds og uten noe som helst resultat. Andre ganger gjør man det bare fordi man ikke har noe valg.
SlettDrømmer skal man nok forfølge så langt det er forsvarlig på alle måter, men aldri slik at det skyver alt annet unna, tror jeg.
God helg.
Nogle drømme forbliver drømme, og det er måske bedst sådan.
SvarSlettDrømmen i sig selv kan give mere glæde, ved ikke at blive opfyldt.;)
Det er slik noen gangen. Ikke alle drømmer bør bli realisert heller.
SlettGod helg
Ja, hva skal man si, ikke annet enn, at vi mennesker er både like og ulike, og noen svært forskjellig fra en selv.
SlettDenne mannen ønsket tydeligvis å beholde drømmen sin, om enn den var uoppnåelig, eller utenfor rekkevidde, hva vet jeg. Kanskje levde han godt alle de årene han holdt fast på drømmen sin, selv om den kanskje ikke var innen rekkevidde, eller mulig å nå.Vet ikke så mye om det heller jeg, annet enn at vi går ulike veier...og noen forfølger drømmer, som kanskje aldri kan nås...
I artikkelen var det heller lite som tydet på at han hadde hatt noe lykkelig liv, for å si det slik. Det meste handlet om hva han ikke fikk. Ikke støtte, bare motarbeidelse og motgang, ikke kone eller barn, heller ingen realiserte større mål. Noen drømmer er best som drømmer. men hver sin levemåte. Det slo meg bare som trist.
Slett