Livet som asfaltmenneske

 Kjære deg.
Nå er jeg asfaltmenneske, byboer, midt i sentrum-boer. Inne i det som er mitt nye hjem, er jeg snart helt i orden. jeg kommer sikkert til å endre noe, men jeg har fått inn skap til glass og servise og annet rart, som mors gamle mokkakopper, boller jeg er glad i, lysestaker og slikt. Og til bøker er det (i stuen) 7,8 hyllemeter til rådighet. Jeg har også løse hyller som finner sin plass på soverommet og på kjøkkenet.

Bokhylle på kjøkkenet må man ha, til kokebøker og en og annen vinbok. Kan jo ikke ha dem andre steder. Kjøkkenet mitt er ikke stort og har rare vinkler og skråtak. Når jeg får funnet frem igjen fotoapparatene, skal jeg ta bilder.

Siden det er sommer (nesten et vits) har jeg lette, hvite gardiner med egenprodusert solskjerming og planter og rare ting i karmen.

Det tar form, hjemmet mitt. Det skal bli et godt sted å bo.
Vi er tre husholdninger. Et par vegg i vegg, min snille snekker/musiker tvers over gangen og meg.
En felles veranda er åsted for morgenkaffe og samsnakk. Der skal jeg plante i potter og kar.

Soverommet er både et sted å sove og et sted for å lage ting med hjelp av symaskin. Og stedet hvor Kjeftesmella bor.

Bildet er fra avisen Varden

Mine døtre hadde betenkeligheter (på mine vegne) over valg av bosted. Ikke det at det er i sentrum, men vi har rånere her, kjøringen deres er ikke lydløs, men det er hyggelige unge mennesker. 

Når de slutter å kjøre, no' etter midnatt våkner jeg alltid. Men jeg ingen vansker med å sovne. Selv om vinduet er på gløtt. 

I det hele tatt. Det går fremover med livet og leiligheten. 
Jeg trives storartet.

Hilsen liv