Mellom død og begravelse

Kjære deg.
På onsdag besøkte jeg en venn på et sykehjem. Da hadde det gått en drøy uke siden sist jeg så ham. Det var et sjokk.
Min venn som elsket musikk, mat og en god spøk, var endret, veldig. Tynn, sammensunken og relativt taus satt han i rullestolen. Jeg snakket om felles venner og musikk. Han bidro med det han orket. Etter en stund trillet han bort til skapet med cder og fant en som han satte i spilleren. Henning Kvitnes lød i rommet.
"En røyk", sa han. Vi trillet ut til røykehjørnet, han godt emballert i plagg og pledd. Varmelampen ble tent og det samme ble rullingsen. Jeg holdt et lite øye med ham, redd for at han skulle begynne å fryse. Og så gjorde han det. Inn igjen.
Middagstiden nærmet seg og jeg dro hjem. 
For å muntre opp meg selv dro jeg til skomaker Andersen, og fru skomaker fant både vinterstøvler og vårsko som passet. Ikke dårlig jobbet, tenkte jeg, der jeg gikk nedover Storgata. Nesten hjemme ringte telefonen min, ukjent nummer, vanligvis svarer jeg ikke, men sjekker hvem det er og eventuelt ringer tilbake. Jeg svarte og det var pleier Henrik, han fortalte at min venn hadde testet positivt for covid og at jeg burde holde et lite øye med egen helse. Humøret falt betraktelig.
Ikke så lystig den kvelden og verre skulle det bli.
Dagen etter får jeg beskjed om at min venn var død. Begravelse den 24. mars kl. 11.00. Og nesen rant, jeg hostet og var i ulage.
Min datter bebudet sin ankomst på mandag, jeg advarte om at jeg kunne være smittet og at jeg ville ta en test på søndag, var den negativ så måtte hun gjerne komme.
Å gå og vente gjør noe rart med meg, jeg får ikke gjort noe. Dessuten kjente jeg litt ekstra etter om det var noe på gang. Så det har vært mye surring i heimen og avslag på kaffebesøk.
I dag er det søndag og testen er tatt. Den var negativ.

Nå kan datter komme og korte ned ventetiden til begravelsen. Liker ikke begavelser og bisettelser. Og hadde egentlig lovet meg selv at neste gang noe slikt kom på tale, skulle det gjelde meg. Slik gikk det ikke. Og for å vise mitt egoistiske sinnelag: Jeg har ingen venner å miste.

Hilsen liv