Livet har mange fasetter. Og mennesket er likedan. Noen ganger lurer jeg på om det går an å kjenne seg selv, helt til bunns. Jeg tror ikke det. I alle fall klarer ikke jeg å finne ut av det konglomeratet som utgjør meg. Jeg skreller unna lag for lag, undersøker alle roller jeg har i mitt liv. Men likevel. Det er alltid noe som glipper. En bit, en fasett som ikke vil frem i lyset. Og jeg undrer meg. Hvorfor? Er det skam, skyld eller hva? Kanskje jeg finner svar, en gang.
Hilsen liv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar