Det som jeg tror er verst er å ikke vite. Å leve i usikkerhet. Hele tiden. Når man er forelder gjør man ofte det. Man vet så lite om beveggrunner, tanker og ønsker, som ikke blir satt ord på.
Jeg lurer på om alle som er mor eller far har det slik.
Jeg lurer på hvor meget man er villig til å dele med foreldre. Jeg har svært liten erfaring med å være halvvoksen eller voksen og ha foreldre. Det var ingen der. Ingen som hadde kjent meg hele livet.
Jeg undres. Og jeg savner den vitenen/kunnskapen eller erfaringen.
Hilsen liv
Tusind tak for fine kommentarer hos mig! Nu skal jeg følge med hos dig også. Tak for mormorklem og klem tilbage. Ha' en god dag! :)
SvarSlettBare hyggelig. Godt å lese dine tanker og se at man er lik, men ikke like vel.
SlettAll endring er merkelig. Selv en gledelig en.