Kjære deg.

Nå har jeg levd noen år, sett barn bli voksne og få barn. Sett skolegang som har endret seg, Jeg har også sett en barndom som har endret seg. I går så jeg på TV. Det er ikke så ofte jeg gjør det. Det var et program om hva de voksne lot barn få lov til. I dagens lek og læring. Og jeg ble litt redd. For det er så mye barn ikke får lov til. Ting jeg selv som barn gjorde, med ulikt utfall. Ting mine barn gjorde, med ulikt utfall, men som i dag fremstår som farlig og uegnede gjøremål for barn
Hvordan skal barn kunne finne ut forskjellen på hva som er nyttig og lurt og hva som er farlig, ubrukelig og dumt, når de ikke får prøve noen ting?
En skogstur kan og skal ikke foregå med større barn "i lenke", små barn kan man holde i hånden, men når barna er stødige på foten og forstår hva som blir sagt. må de få mer frihet til utforskning.
Og i hjemmet. Jeg vet at mange foreldre er flinke til å la barn hjelpe til. Og det er bra. Men langt fra alle og det er veldig variabelt hva foreldre gir tillatelse til. Jeg lurer på hva barn tenker da? Tenker de at de voksne ikke har tillit til at de kan og kan lære, om de feiler første gangen?
Tenker de at de ikke behøver å delta, men la seg varte opp?
Jeg vet ikke. Men jeg vet at barn trenger utfordringer og noe å strekke seg etter. Og noen som lytter til drømmer

Hilsen liv