Det er så mye man gjerne vil slippe. Mye man ikke vil ta inn over seg. Eller utsettes for. En del av det kommer man ikke unna.
Men det jeg tenkte på, nå, er: Er vi flinke nok til å slippe taket? La gå? Klarer vi å la "Bygones være bygones"? Eller klynger vi oss til hendelser, mennesker og ting som vi burde gi friheten? Klarer vi å ta ett skritt tilbake og si: "Jeg er her, men jeg skal ikke holde fast?"
Noen ganger er det lurt å la gå, slippe taket og se at dette er ikke min sak, mitt bord. Jeg er ikke flink, på det området, men jeg øver meg, hver dag.
Hilsen liv
Viktige ord. Jeg øver meg også. På å gi slipp. Men som du skriver, lett er det ikke. Noen tau og liner er gjenstridige.
SvarSlettAlt for lett å holde fast, mye for egen del, mest for egen del, tror jeg.
SlettÅ kunne renske litt opp i tankegods og handlingsmønstre er ikke lett. Alltid.
Vi får øve oss.
Kommer helt an på tid , sted og sak, tror jeg :)
SvarSlettKlemmer :)
Det gjør det nok. Men jeg må alltid øve på å gi slipp.
SlettEg må bare gi slipp,skal eg overleve som eg skrev tidliger ,på en kommentar her.Det er vond og gi slipp men av og til må man.Har vert, vankeligt og mange tårer .Er noen eg ikke gir slipp på og det er barnebarna,eg er alltid her for dem,di trenger meg,har sakt til dem att eg er her om di trenger meg,har alltid ver her for den fra di var født,og det er eg glad for,att eg har kunnet vert.KLEM:)))
SvarSlettÅ slippe er ikke alltid det samme som å la mennesker seile sin egen sjø. Å være til og å kunne dele sine gleder er viktig. Barnebarn er viktige. Og de vet sikkert at du stiller opp, når de trenger det- Klem
Slett