Dette må du tåle, sier man. Jeg har sagt det selv, blant annet til mine barn. Dette må du tåle.
Er man hos legen, må man tåle ubehag ved sprøytestikk, vridning av ledd som kanskje helst vil være i fred. Og det tåler man, for den gode sak. Heldigvis er det i regelen noe som går over. Og denne smerten er for å klargjøre, diagnostisere og kanskje til og med lege. Så den tåler man.
Hva annet må man tåle, undrer jeg meg på? Hva er det viktig at man tåler? Hva skal man ikke tåle? Og hvem skal man ikke tåle noe fra? Som alltid står spørsmålene i kø. Og etter hvert finner jeg færre og færre svar.
Kjærlighet tåler alt, sies det. Så vi tåler nok mer både av mishagsytringer og annet av dem vi holder ved hjertet? Eller? Jeg tror nok at kjærligheten tåler det meste. Men tåler jeg?
Hilsen liv
Godt innlegg.
SvarSlettPassa godt på meg i dag :)
Tusen takk for fine ord hos meg.
klem frå Anne-Mari
Det hender man finner ord som passer for en selv. Bare hyggelig å legge igjen spor etter seg.
SlettNoen ganger tåler jeg en hel trampende okse. Andre ganger er et musepip altfor, altfor mye. For meg å tåle.
SvarSlettDet er nok litt etter dagsformen, hva man tåler.
SlettJa, hva skal man tåle? Og hva skal man ikke tåle? Og hvem skal bestemme hva man skal eller ikke skal tåle? Dette var et skikkelig grublespørsmål med tusen svar og tusen nye spørsmål. En ting er i alle fall sikkert: Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv, som gamle Arnulf sa. Tror forresten ingen andre enn meg selv vet hva jeg egentlig tåler. Noen ganger er jeg imponert over hva jeg tåler, andre ganger er jeg skuffet over at jeg tåler så lite. Det kommer alt an på!Kanskje man heller skal øve seg på tålmodighet? Eller er det det samme? Best jeg slutter her, men du fikk satt tankevirksomheten i gang...
SvarSlettJeg tror det varierer fra dag til dag, fra hendelse til hendelse. Noen tåler vi mye fra, noen ingenting. Jeg pleier å gruble litt og da blir det gjerne et lite brev. Øve seg i tålmodighet? Kanskje det er en løsning?
SlettMange gange tåler vi, fordi det er vores eneste overlevelsesmulighed. Andre gange for at skåne vore kære. Det siges at: Modgang gør stærk". Ønsker vi den styrke?
SvarSlettNogle gange ønsker jeg, at jeg fik lov til at give efter for min svaghed og bare kunne sidde og græde uden forventninger fra nogen.
Måske skal vi give efter nu og da, og hele os selv.
Jeg vet ikke om motgang alltid gjør sterk, noen ganger bare valser den ned alt i sin vei. Selv om man vaklende kommer seg på bena, etterpå har man kanskje ikke blitt sterkere, kanskje tvert i mot.
SlettJeg har sluttet å se tårer og gråt som svakhet. Det er heller en kanal for å tømme ut og bli kvitt. Kanskje til og med det som kalles svakhet.