Blogginnhold

Både tekst og bilder er beskyttet av opphavsrettighetene i følge åndsverksloven. Kopiering skal ha skriftlig samtykke fra bloggeier

lørdag 30. juni 2012

Reaksjonsmønstre

Kjære deg.
Tidlig i livet legger man seg til noen reaksjonsmønstre som repeteres i situasjoner som ligner hverandre. Noen er "riktige" sett med andres øyne og noen er ikke det. Noen er gode og hensiktsmessige, både sett med egne og andres øyne. Men hva med de mønstrene som ikke er det? Som kanskje forsterker problemer man har, i forhold til seg selv og andre?
Det er vanskelig å avlære disse mønstrene. Man vet så godt at det er feil reaksjonsmønster man velger, men det ligger som en refleks man ikke kan avverge. Jeg undres over hvor tidlig enkelte av disse mønstrene dannes og om man alltid er klar over dem. Særlig når de kommer som en ryggmargsrefleks.
Jeg har et par jeg er oppmerksom på, som jeg prøver å avlære meg selv. Det krever mye arbeid og virkningen varer slett ikke lenge. Jeg har prøvd å avlære dem i samarbeid med såkalte profesjonelle også, men til liten nytte. Kan de i det hele tatt avlæres eller er de så inngrodde at det er en del av å være meg? De blir et fengsel, en sperre. Og dermed er det viktigere enn noen gang å bli kvitt dem. Spørsmålet blir bare hvordan? For det er sannsynligvis ikke bare meg som lider under disse feilreaksjonene.



Hilsen liv

5 kommentarer:

  1. Ikke bare du kjære venn :)
    Det kalles personlighet.
    Derfor så flott at det er mange av oss!

    Noe kan jobbes med, andre ting må man kanskje bare akseptere?

    Det som sitter i ryggmargen tror jeg er personlighet/anlegg/sosialt- eller medfødt?

    Fortsatt fin søndag.

    Anita

    SvarSlett
    Svar
    1. PS! Forresten liker jeg din undring over hvorfor det er sånn.....

      Slett
    2. Anita
      Jeg undres, alltid. På mye. Og spesielt på dette med å være et menneske. Vi er nok mange i klubben "fatale feilslutninger". Men som du sier noe kan man gjøre noe med, annet må man bare leve med :-)

      Slett
  2. Sukk. Gjenkjennbart.
    Reaksjoner på ryggmargsnivå er så fordømt vriene å vri på. Men ved at man erkjenner at det skjer, er man vel likevel et stykke på vei. Eller hva? Jeg merker så godt når det skjer, eller så gjør mine nærmeste det.
    God aften, du gode.

    SvarSlett
    Svar
    1. De merkes, det kan man vel fastslå med en gang. Og like ubeleilige og dumme, hver eneste gang. Sukk... Men man vet om dem, det er da noget, så innen jeg er 100, kanskje jeg får avlært dem??
      Ha en vakker kveld :-)

      Slett