I løpet av et liv kommer man i kontakt med mange mennesker. Ikke alle liker man og alle liker egentlig ikke en selv. Noe som er ganske så naturlig. Så velger man. Hvem vil jeg ha som venn, hvilke mennesker kan fortsette om relativt perifere bekjentskaper og hvilke tar tak i hjertet ditt?Noen mennesker kommer tett på, andre deler man bare "gladdager" med og noen deler man fraser med. Alt etter som. Det er også naturlig.
De man velger bort, av ulike årsaker, kan på et senere tidspunkt komme med spørsmål om det valget du tok. Da. Har man noe svar å gi? Det er også ulikt. Jeg dumpet bort i en av dem jeg tror jeg valgte bort, for lenge siden. Hun stilte spørsmålet. Og jeg hadde ikke noe svar å gi. Ikke noe godt svar, i alle fall.
Først måtte jeg lete etter henne i minnebanken. Deretter måtte forsøke å finne ut hvorfor jeg valgte henne bort. Det var ikke lett. Jeg husket henne vagt. Jeg var ikke sikker på om vi noen sinne hadde vært det man kan kalle venner. Så jeg mumlet om ulike interesser og holdninger. I grunnen var det rene svadaen jeg kom med. Men hun virket fornøyd med det svaret hun fikk. Og gikk.
I slike tilfelle kverner tankene gjerne litt ekstra i etterkant. Slik var det denne gangen også. Jeg undret meg over at hun hadde tatt kontakt og hvorfor. Men mennesket selv eller den unge jeg valgte bort, ville ikke tre frem. I tankene mine. Jeg undres hvorfor.
Hadde hun såret meg? Hadde jeg såret henne eller vært ufin mot henne? Det nærmeste jeg kom et svar var at veiene våre skiltes. Mye fordi det skjedde omveltninger i mitt eget liv, men jeg tror også at avstand i distanse kan ha noe med det hele å gjøre. Det er ikke alltid at "Distance makes your heart grow fonder."
Hvorfor tok hun kontakt nå? Jeg ble litt perpleks og glemte å spørre. Så det vet jeg ikke. Men jeg er litt nysgjerrig. Om vi møtes igjen, kan jeg jo spørre. Kanskje?
Hilsen liv
Hei.
SvarSlettJeg tenker mye på dette om dagene, og skriver om det.
Noen ganger velger en ikke selv tenker jeg. Omstendighetene gjør det. Om de hadde vært annerledes hadde noen blitt, eller en kunne selv ha blitt værende ved mennesker som er venner.
Jeg for min del synes sånne prosesser er smertefulle. Vonde, og å være den som "blir valgt bort" minner om svik. Selv om det kanskje ikke er det. Men, det minner. Så kan en velge da, kanskje, om en vil lære, leve videre litt klokere eller dummere. Eller kanskje ikke? Jo, jeg synes det der er komplisert.
Ha en fortsatt god dag.
Synnøve
Jeg tror nok at noen vil føle det som svik. Selv om det slett ikke var ment slik. Jeg skrev velger bort, kanskje det noen ganger ikke er noe å velge bort?
SlettDet er alltid smertefullt å bli valgt bort, tror jeg. Selv om noen kan velges bort for deres eget beste.
Valget for videre liv enten man har valgt bort eller blitt valgt bort vil i alle tilfelle være en erfaring rikere. Om man lærer av erfaringen eller om det er noe å lære av erfaringen. Det er ikke alltid like enkelt å vite.
Ha en fortsatt fin dag.