Blogginnhold

Både tekst og bilder er beskyttet av opphavsrettighetene i følge åndsverksloven. Kopiering skal ha skriftlig samtykke fra bloggeier

torsdag 25. april 2013

Sjelens vinter

Kjære deg.
Noen mennesker har sjeler som for alltid er frosset fast i en vinter.
De fryser alle de kommer i kontakt med.
Noen har sjeler som danser i lystig sommervind og innbyr til glede og fest, under en hver omstendighet.
Selv under de sørgelige.
De varmer de fleste de kommer i kontakt med.

Menneskets sjel har sine årstider, som regel, og de veksler som ellers i naturen.
Mellom alle fire årstider.
Nysgjerrig, sårbar og ung som våren, glad og munter som sommeren, melankolsk med fargesjatteringer som høsten og kald, hvit og frossen som vinteren.
Vakker kan hende, men kald.

Om dette har noe med alder å gjøre?
Nei det tror jeg egentlig ikke.

Er ikke sjelen stabil? Uforanderlig?
Ikke hos alle og ikke ovenfor alle.
Jeg har møtt barn med vintersjeler og jeg har møtt gamle med sommersjeler.
Og det er ikke alle som er fastlåst i en årstid og årstidene veksler heller ikke slik som vi er vant til. Fra naturens side.

Men du vil sannsynligvis møte en som har en vintersjel, i løpet av ditt liv.


Hilsen liv

6 kommentarer:

  1. Jeg har nok møtt de forskjelligste utgaver gjennom livet. Og til og med de som ble satt i en gal "bås" til og begynne med, men som måtte "omplasseres" etter hvert.

    Fint brev fra et liv dette, mormor, et liv som ikke har "frosset fast i vinteren". En merker det, om "temperaturmåleren" fungerer som den skal over tid.

    Så er det å håpe, og forsøke å gjøre sitt beste, slik at de som møter meg, ikke møter en som har frosset fast. Jeg er nok innom de forskjelligste "årstidene", men en får forsøke å være mest mulig stabil, innenfor den "grenen" som kan gjøre andre glad. Tenker jeg, og mye mer, egentlig. :)

    Fin helg til hele deg og alle dine! ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er alltid noe rart med sjeler. Noen gror opp fort, blir voksne og forlater våren, noen holder seg i sommeren og noen veksler. Og noen har vinter. Alltid. Dessverre.
      Mange er neimen ikke klar over at sjelen har sine årstider heller. Og undrer seg. Men det er fint å undre seg. Godt å være nysgjerrig på livet. Og det er godt å ikke ha for mange forsommer i møte med mennesker...
      En god og glad helg :)

      Slett
  2. Jeg er født om våren, og det er våren som gir meg styrke. Da stiger undringen i meg, og jeg føler så mye glede. Egentlig er jeg et vårbarn hele året, selv om jeg nok påvirkes noe av årstidene. Og litt høst med tid for refleksjon. Jeg har møtt mange fastfrossede sjeler, og det er ikke lett å tine dem opp. Men jeg håper at de som sliter i en mørk sjel, kan kjenne varmen fra en som har vår i seg. Og jeg vil ikke la en kald sjel ta fra meg gleden. For jeg tror ikke på det uforanderlige, for i alle bor det en spire av håp.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi unngår vel ikke vintersjelene, men det er vel om å gjøre å se på sine egen, om det er noen endringer og om man kan gjøre noe.
      Håpet er det alltid plass til, håper jeg. Både i sjeler og mennesker. "Panta Rhei", sa Heraklit. Og det tror jeg egentlig på.

      Slett
  3. For en fint innlegg, Annemor.
    Gjenkjennbart. Både hos seg selv og hos andre man møter på sin vei. Vi er foranderlige. Som naturen. Men noe er grunnleggende, og forblir. Fastfrossede sjeler skremmer meg. Litt. Prøver å jage den på dør, hvis jeg kjenner antydning til at den tar bolig i meg.

    Håper dine vårdager er gode. Søndagsklem

    SvarSlett
    Svar
    1. Å jage vinteren ut av sjelen kan være nødvendig. Men det krever at en er oppmerksom på den. Ikke alle er det. Heldige er de som kan :) Herlig vårdag for oss begge :)

      Slett