Alltid underveis. Hele livet er man underveis. Man søker broer, veier, stier, fartøy og fremkomstmåter. Noen gangen tror man at man funnet den riktige reisemåten. En stakket stund virker alt riktig, perfekt og godt. Så banker livet på døren og spør om man har glemt, glemt at man er underveis.
Ingen utsikt er lik, ingen anløpshavn byr på det samme, de ligner på hverandre, men er ikke like. Havet man seiler på, virker kanskje som det samme hav. Men båer og skjær under havflaten flytter seg og gir overraskelser. Veien og stien man har gått og går, virker velkjent, trygg, forutsigbar. Men livet bygger om, lager veiene anderledes. Og likevel kan man ikke stoppe opp, snu eller gå tilbake.
Selv om man tror man kan. Alltid underveis, til siste anløpssted.
Noen anløpssteder er ubetydelige, ikke i orden, mangler litt. Andre er storslagne, nesten grandiose, med utbredte armer og smil møter de den underveisværende. Byr på hvile og ber om stopp, som ikke er mulig. bare en pustepause, et lite avbrekk.
Alltid underveis, til siste slutt.
Livet er en forunderlig reise. Men verdt hvert eneste minutt.
Hilsen liv
Fine ord til ettertanke. Jeg liker også å se på livet som en reise...
SvarSlettDen viktigste, tror jeg.
SlettFint å tenke på syns jeg. At vi er underveis. At vi hele tiden er i bevegelse. Med mulighet til å skifte retning og mål. Liker det bildet, at livet er en reise.
SvarSlettHilsen og klem fra Elisabeth, - sjømannsdatteren.
Ikke sant? Men vi reiser nesten uten kart. En flott reise.
SlettDet bedste ved rejsen, er de stop, hvor alt går i stå, og man bare nyder nuét. Det giver kraft til at rejse videre.
SvarSlettKirsten
Så sant. Noen ganger det tett mellom dem, andre ganger ikke.
SlettÄr man på väg någonstans om man alltid är närvarande i nuet.... :)
SvarSlettSelv underveis er man nærværende i nuet og nuet er hele tiden med, underveis.
SlettLivets rejse er den eneste, vi ikke kan planlægge.
SvarSlettMen vi forsøker, alltid.
SlettOg møter motstand av livet selv, mot egne planer.