Må jeg?

Kjære deg.
Noen ganger er det et spørsmål man gjerne har ytterst på tungespissen. Ofte fordi noen ber om noe man helst ikke vil gjøre. Og dermed så dirrer det taust, noen ganger bare med kroppsspråket "MÅ JEG?" Noen ganger så må man faktisk, tross motvilje, motforestillinger og angst. For det ligger også en porsjon angst bak spørsmålet. Nå mener jeg "må" som "er jeg nødt til det?", ikke må som i kan. Det kan være en oppgave man gruer seg for, nesten hinsides vett. Det kan være en oppgave man selv mener man ikke er kapabel for. Har ikke kunnskap nok.
Likevel må man. Og noen ganger burde man aldri ha stilt spørsmålet, hverken i ord eller med kropp. Det løser seg, man kan, kanskje man til og med utvikler seg en smule.
Nei, det er ikke sagt at det alltid er slik. Men noen ganger.
Andre ganger går man på et dundrende nederlag og vet at dette burde jeg ikke ikke ha måttet, men jeg måtte likevel.
Som med det meste i livet, er ikke svaret gitt i forkant.

Hilsen liv