Kjøpslå med Gud

Kjære deg.
Når man er redd, langt inn i margen og verden er vanskelig, gjør man mye rart.
Når redselen for hva som kan skje kjennes overveldende stor, tyr man til alt. Nesten.
Når alle dører synes stengt og man har forsøkt å finne løsninger, uten hell, begynner man å kjøpslå med Gud.
Og lover.
Bot og bedring. Om det er det som skal til.
Tillit og tro. Om det er det som behøves.
Mindre kravstorhet. Om man tror man kan.
Jeg tror det er ganske så almenmenneskelig.

Men så tenker jeg på min barndoms Gud, som så alt, visste alt og gjorde som Gud ville.
For de var en mening med alt. Ble det sagt.
Til og med med redsel, vanskeligheter og svarte dager.

Min barndoms Gud, som så og visste alt, ville han ha gått inn på en avtale med meg?
Neppe. Gud ville visst at mine bønner sprang ut fra omstendighetene som rådde.
Min barndoms Gud ville vist at mine løfter ikke ar verdt pusten som ble brukt for å formulere dem.
Jeg vet ikke en gang om min bønn om det daglige brød ville oppfylles.

Om Gud vil - er omkvedet. Og vil Gud det jeg vil?
Neppe. Om Gud finnes, kan h*n ikke kjøpslås med.

Hilsen liv