For seg selv

Kjære deg.
Noen ganger skriver man bare for seg selv. Uten adressat.
Lufter tanker og følelser. Uten tanke for at noen kommer til å lese, noe som helst.
Det er vel det man kaller for egenterapi eller egenmedisinering, tror jeg.
Tankene kan være opprørte og i fullt firsprang bort fra hjernen.
Som etterlates forvirret og tom.
I et fattig forsøk på å ta tak i tankene griper man til penn og papir eller som nå, skjerm og tastatur.
Ordene som skal rydde opp tar form, vises, kan sees og tenkes over. De blir håndfaste på en måte.
Kanskje man til og med lager lister.
Setter opp pros & contras.
Prøver å finne mønster.
Det hender man får løst opp tankefloker på denne måten. .
For det er menneskelig å forsøke å finne mønster, tror jeg.
Slik at verden og livet kan virke meningsfylt og oversiktlig.
De fleste av oss misliker tanke- og følelses-kaos. I alle fall over tid. Det vil si over fem minutter.
Ofte tenker man årsak -virkning. Selv der det ikke finnes.
Hadde jeg bare ... - så hadde ikke  ...
Hvis jeg  .... så vil jeg ....
Kjenner du det igjen fra deg selv?
Noen ganger finner man kjernen til kaoset, kjernen blinker som lys fra en fyrlykt.
Da har man oppnådd det man ville, med sin egenmedisinering eller egenterapi. Tror jeg.

Hilsen liv