Kjære deg
Tiden går, jeg er fortsatt litt i utakt med tiden. Ikke skriver jeg så mye heller. Du vet jeg har flyttet? Fått en ny "tumleplass"? Den har invitert til refleksjon og noen aha-opplevelser.
Men jeg kommer ikke i takt med tiden, her heller. Ikke helt.
Jeg ser mange flere mennesker enn før, snakker oftere med folk jeg setter pris på (pluss noen jeg ikke setter pris på)
Hva vil jeg? Si det, det vet jeg egentlig ikke selv. Jeg tror jeg har funnet det helt greit "å la livet skje meg".
Men, en ting har jeg oppdaget om meg selv. Jeg trives med eget selskap, jeg trives med bøker, musikk og blomster. Jeg trives med "syras" som strekker seg over tid. Jeg gleder meg over farger som klinger sammen. Jeg synes det er fint at noen ikke klinger sammen, like som ikke alle mennesker klinger sammen. Og det er vel slik det må være?
Så var det tiden da. Kjipt å våkne grytidlig, for det gjør jeg fortsatt. Kjipt å ikke kunne kjøre "Brandeburgerkonserten" på full guffe klokken fire i natten. Det bor tross alt andre i samme i hus. Ultrakjipt at "mine" butikker ikke åpner før ti. Jeg er helt klar for "shopping" klokken 7. Mine butikker er snart ikke tilstede lenger, en etter en har de lagt ned eller flyttet til helvesteshus.
Mat får jeg jo tak i, nesten døgnet rundt, men ikke glidelåser, fine stoffer og akvarellfarger eller godt papir, det er langt verre.
Jeg skal ikke klage for mye, for fortsatt har jeg bokhandelen i første etasje (åpner kl. 10.00), er jeg ikke i humør til å lage mat selv, er det ikke langt til ferdiglaget.
Skulle jeg ønske meg en god flaske vin, er det heller ikke langt dit. Men det er lenge å vente, noen ganger.
På denne tiden pleier våren å vise seg i all sin prakt, nå er den en smule forsinket. Verandakaffe må inntas i varmedress og votter, men det endrer seg.
Helsemessig har jeg det rimelig bra, så jeg burde være fornøyd. Blir nok det når jeg kommer i takt med tiden. Og ved neste "syras" skal lage denne fuglen.
Kan være ensomt å være morgenfugl helt alene.
God vår.
Hilsen liv
