Kjære deg.
Nå er festivaltiden i byen over. Jeg har trasket, lyttet, skravlet (ikke under konsert, det er ufint), hatt besøk, sittet vondt, (men sittet), spist, drukket og hatt det alle tiders, i flere dager.
I dag er det mandag. Jeg har såre føtter og støl stump, men er såre fornøyd.
Har lyttet til noen jeg hadde bestemt meg for å lytte til. Fått noen flotte musikalske overraskelser av unge musikere jeg ikke hadde tenkt å lytte til. Blitt litt skuffet over en lydmann som ikke gjorde jobben sin godt nok. Smilt til og av andre festivalgjengere, hilst på gamle kjente som man kun ser under festivalen.
Fått med meg høljregn, tordenvær og haglskurer og sol.
Vært litt irritert over at to konserter kolliderte og jeg måtte velg bort en.
Gynget og sunget.
Sett på månen og tenkt at jeg er heldig. Heldig som kunne og orket, for det er litt slitsomt.
Vellykket helg, helt klart.
Nå er det ett år til neste gang jeg skal putte ørepropper i ørene og nyte.
Høres herlig ut, vel overstått og ja, skravling er ufint på konserter.
SvarSlettSkulle tro folk hadde bedre vett, men det har de ikke. Godt å se at du er i farta, du også. Går det bra?
SlettDet går. Ingenting i veien med hue mitt, kroppen derimot strever litt. Men - det går bra, alt i alt.
SlettDet er noe med kropper, etter hvert som årene siger på. Man får være glad for at man kan, når man kan
Slett