I livet er det mangt man har behov for å vite. Kanskje mest om seg selv? Hvilke svakheter og styrker man har? Kanskje en viten om hvordan man blir oppfattet også? På et underlig vis blir ønsket om denne viten om seg selv og egen situasjon underordnet noen ganger. Underordnet er vel ikke rette ordet. Overskygget blir riktigere. Behovet for å vite om de man har nær hjertet har det bra. Alltid. Er relativt friske og trives. Man håper det. Alt går ikke på skinner i livet, for noen, hele tiden. Og det vet man jo så inderlig godt.
I forhold til egne barn, kan behovet for vite dette, at de er OK, overskygge nesten alt. Og når man vet at noe er galt, men ikke kan eller må spørre, blir hjertet urolig.
Hilsen liv
akkurat som eg skulle sakt det selv.Så godt og lese det du skriver,Takker,KLEM:)))
SvarSlettGodt at du likte å lese. Klem
Slettakkurat som eg skulle sakt det selv.Så godt og lese det du skriver,Takker,KLEM:)))
SvarSlett