Om å tilgi er det skrevet mye og klokt. Jeg er ikke særlig klok, men vil skrive litt om dette likevel. Vi snakker om å tilgi, men ikke glemme. Å legge ting bak seg og gå videre. Jeg har funnet ut at å legge ting bak seg er vanskelig på et vis. Og å tilgi.
Det er vanskeligst å tilgi seg selv. I alle fall for meg. Noe lettere finner jeg det å tilgi og å sette en strek over det andre gjør. For der har jeg ingen bakgrunn for å vite hvorfor ting skjer eller blir gjort. Jeg kan anta, tro og mene, Men viten? Sikker viten? Det har jeg aldri. Og da foretrekker jeg å la tvilen komme vedkommende til gode.
Å tilgi seg selv, selv for rene feiltagelser, er ofte vanskelig fordi jeg vet bakgrunnen og hensikten. Den er ikke alltid god. Ofte synes jeg at jeg burde ha visst bedre. Noen ganger burde jeg ha visst bedre. Men gjorde det jeg gjord eller sa hva jeg sa, likevel. Og tvilen kommer sjelden en selv til gode.
Så er det alt det man unnlater å gjøre, som ligger der og gnager. Alle hvis og dersom kommer til syne og peker på handlinger eller ord som burde ha vært der. Men som aldri kom.
Livet er en reise. Båer og skjær finnes under flaten på livets hav, Vi ser dem ikke alltid, selv om vi er utstyrt med draft.
Hilsen liv.
Heisann!
SvarSlettNå er du akkurat som meg... et hav av blogger som du administrerer.Ikke alltid lett å finne fram til hovedbloggen ... hvis det er noen!
Uansett..
Det er så vakkert det du har skrevet om å tilgi seg sjøl. Det er kanskje det vanskeligste av av alt, men så godt å kunne klare det av og til.
Vi bør bli flinkere til det.
Ha en go' hælj ;:OD)
Rundt og rundt.
SlettNoe passer ikke her og noe passer ikke der.
Slik blir det bare. Hoved!!!! Tror de er ganske likestilte jeg :-)Man kan si at noe er eldst, men det er vel det. God helg til deg .
Det er svært at tilgive, selvom man gerne vil.
SvarSlettNår det er andre, vi skal tilgive, bliver det mest til at man lever med det.
Ægte tilgivelse kræver at man kan få tilliden igen, og det gør man sjældent.
Tillitsbrudd er vanskelige å tilgi. Det å skulle bygge opp igjen tilliten, enten det er til seg elv eller andre er tungt arbeid. Det er vel tilliten man mister, om noen begår en urett, enten med vilje eller ved en feiltagelse?
SlettTilgivelse er ikke glemsel.Noen ganger dkker minner fra fortiden opp,og det kan være ubehagelig.da kan det hende at vi tenk må vi være klar over at selv om vi tilgir,blir ikke alltid minnet om det som skjedde,borte.årsakentil dette er enkel:Hukommelsen er en hjernefunksjon.tilgivelse har med det åndelige å gjøre.Det vi opplever.preger oss som sakt på godt og vondt og vi lærer av det.Alt vi opplever,lagres som minnespor i hjernen.Noe husker vi klart,mens noegår i underbevissheten,og dukker opp under gitte forhold.Hvis minner ble totalt visket ut av hukommelsen når vi tilgav,ville det vere grunn til bekymring.Av og til kan det være en fordel å huske ting som har skjedd,fordi det gav oss en nyttig lærdom."Å tilgi og glemme" betyr at vi legger saken bak oss,at vi ikke holder den andre part skyldig.Deter likevel viktig å være klar over at bare å glemme vonde ting uten og tilgi,ikke gjør samme nytten.det kan tvert imot være skadelig.selv om glemselens slør har senket seg,ligger det vonde i i underbevissheten, og vi undrer oss over hvor denne depresjonen og angsten kommer fra.En ting eg er glad for og det er att eg aldri er blitt bitter,det er en farlig ting,.dette vart et helt foredrag ,men tankene for nedpå tastaturet her,Ønsker deg en fin Påskeaften og Påskedag.Klem fra Magnhild:)))
SvarSlettTakk for påskeklem.
SlettDu skriver mye godt i svaret ditt. Og jeg er enig i at bitterhet må unngås og lærdom høstes. Klem.