Blogginnhold

Både tekst og bilder er beskyttet av opphavsrettighetene i følge åndsverksloven. Kopiering skal ha skriftlig samtykke fra bloggeier

tirsdag 5. juni 2012

Alltid glad?

Kjære deg.

Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det. Dette utsagnet leser og hører man ofte. Det får meg til å undres. Implisitt ligger det at man skal være glad, samme hva. Men skal man det? Skal man ikke kunne kjenne på sorg og savn? Erkjenne tap og feil? Eller er det det at man skal kjenne etter og siden bestemme seg for at det egentlig ikke spiller noen rolle?
Det får meg også til å tenke på en annen side av saken. Om man ikke kjenner på sorg og savn, på tap og feil, hvordan skal man kunne utvikles som menneske? Dersom man ikke er i stand til å ta inn over seg sorgen, savnet, tapet eller feilen, kan man da vite om man er glad, har det godt? Kan man ved å unnlate å føle på tap eller feilsteg lære noe, forbedre seg?


Noen ganger synes jeg det er et positivitetshysteri. Man SKAL være glad. Man SKAL ikke være lei seg. Men da er man intet menneske, bare en robot. For alle følelser hører med til livet og det å være et menneske. Og vi sier ofte/noen ganger til barn at de skal ikke være lei seg, det er ikke så farlig, det går over. Vel og bra det. For ingen bør være lei seg, hele tiden. Ikke alt er farlig og det meste går over. Men skal ikke barn også lære at verden ikke er rettferdig, snill og vakker, bestandig? Så får de voksne være hos og være med. I sorg, i tap og i det farlige, slik at de virkelig kan se at det meste går over.



Hilsen liv

10 kommentarer:

  1. Så rigtigt sagt.
    Sorgen og årsagen til den er vigtige bestanddele i vort liv, selvom de gør ondt, og vi ikke forstår dem.
    Derfor skal vi huske at huske at gribe glæden og kærligheden i "nuèt".
    Jeg håber solen også skinner på Jer i broderlandet. :)
    Kirsten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Solen var innom en stund og så gikk hun og gjemte seg. Alltid gripe gleden og kjærligheten.

      Slett
  2. Jeg skulle bare ønske jeg kunne sette mye mer pris på de stundene jeg er glad, så jeg ikke helt glemmer det at jeg kan være glad, når jeg er trist.

    For når jeg er trist, er liksom de glade øyeblikkene helt uviktige. Av en eller annen grunn.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er fordi sorgen eller mismotet tar så mye krefter, de løfter deg ikke som gleden gjør. Tror jeg. Og når man er jublende glad tenker man ikke at dette må jeg huske, før etter på. Man har nok med å være glad, tror jeg. Klemmer til to

      Slett
    2. Så fint skrivet. Instämmer helt och fullt! Ett rikt liv innehåller både toppar och dalar och vi måste tillåta dem.

      Slett
    3. Livet er fasettert og inneholder aldri bare slipt flate.

      Slett
  3. Jag håller med dig fullständigt!
    Att tillåta sig att känna glädje, sorg, ilska, godhet, ärlighet, oärlighet etc
    det är ju deet som gör oss till människor!

    Problemet som jag ser det är när vi inte vill UPPLEVA något av dessa känslor utan trycker ned dom och lägger ett positivt lock över de neg känslor vi inte vill ha.....då dyker dom upp på annat sätt..
    Trevlig Helg !

    SvarSlett
    Svar
    1. Og ikke noe velkomment sett, heller. Men man har tilsynelatende laget en mal for hvordan det bør være. Hvordan man skal opp føre seg og hvordan man skal føle.

      Det blir galt. I alle fall for meg. Kjenne etter og se forskjell, erfare og endre. Det synes jeg er viktig. Ha en flott helg.

      Slett