Noe stjeler fra deg. Tapper deg for tiltak. Klemmer deg flat og lammer deg. Samtidig som det gir en uro i kroppen. Denne uroen forsøker man å døyve på ulikt vis. Noen flykter inn i høyfrekvent arbeid. Men det enkelte arbeid blir ikke fullført. Meningsløs aktivitet blir brukt til å døyve uroen som sitter i kroppen. Noen flykter inn i letargien, tiltaksløsheten, noe nær bevisstløshet.
Andre finner sin lise i rus av ulik art. Sex, dop and rock'n roll kan stå frem som en løsning. Noen forsvinner inn i seg selv og blir sjelden gjenfunnet.
Hvem er tyven?
Uvissheten.
Visshet er nødvendig. Man kan bruke vissheten som tau, til å klatre opp og ut.
Hilsen liv
Denne traff meg godt!
SvarSlettOg tenk så lang tid det tar å forstå for mange; hvorfor de strever så uten å egentlig vite hva de oppnå vil.
Noen gangerbruker man et helt liv på å forstå og forstår ikke før det er for sent.
SlettFint og tankevekkende innlegg!
SvarSlettTakk, jeg vet, av egen erfaring at uvissheten er vond å leve med. På de aller fleste områder.
Slett