Om man skreller løk, hender det at tårene triller. Hos en som aldri gråter, kan det samme skje, når man skreller løk. Tårer skal man la rulle, tror jeg. For de kan ha en forløsende kraft og en helende virkning. Mye er bundet i tårer som ikke blir grått. Jeg sammenligner noen ganger sorger som ikke blir sørget med øyer på de ugråtte tårers sjø.
Noen ganger stiger overflaten på denne sjøen, fordi den ikke får avløp. Akkurat som oppdemmede sjøer forøvrig. Når alle vern og demninger brister blir det kaos og redsel. For hvordan skal man håndtere en sjø av ugråtte tårer? Og hvilke sorger skal sørges og få sitt avløp i tårer? Slik at overflaten kommer ned til akseptabelt nivå?
Ugråtte tårer er nesten ikke til å unngå, tror jeg. Men de bør gråtes.
Hilsen liv
Så sanne ord du ! God kveld til deg ! Klem
SvarSlettGod kveld du også. Det er forløsende å kunne gråte. Og kanskje noen ikke gråter, når de burde?
Slett