Det er en stund siden du har lest noe nyskrevet her. Grunnene er mange. Du kan si at livet kom i veien for tastaturet. Et liv leves forlengs og forstås baklengs, sies det. At det leves forlengs, det skal jeg si meg enig i, men at man alltid forstår sitt liv, sett i bakspeilet, er jeg ikke sikker på.
Et liv, mitt liv, byr på mye. Noen ganger er det så fullt at det ikke blir plass til "Brev fra et liv", ikke fordi det ikke er så mye å berette, men kanskje fordi det blir for mye å berette.
Og mye av det jeg ikke beretter skal nok få være der det er - i fred.
Noe kommer nok til å komme, de fleste brevene er tuftet på erfaringer. Det ville være merkelig om ikke noe vil synes her.
Bevisst skrevet ned etter at de er noenlunde fordøyd. Eller ganske ubevisst fordi det passet slik, der og da.
Jeg skrev at livet kom i veien for tastaturet. Kanskje det er fint at livet blir mektigere enn tastaturet? Jeg vet ikke, men jeg tror at det er bra at man noen ganger tar seg fri fra å formulere sitt eget liv om til tekst.
Det er myggår i år, i alle fall på mine trakter. Jeg har ikke lett for å få myggstikk, men i år har jeg rukket å få flere.
Nå skal jeg klø på et myggstikk, lese gjennom det jeg har skrevet og tykke publiser, om jeg synes det.
Hilsen liv
Så godt beskrevet. "Livet kom i veien for tastaturet". Litt sånn kjenner jeg det nå.
SvarSlettDet er vel slik det blir, i blant
SlettLivet kommer først og tar all plass :)
Det kender jeg så godt. Tankerne er der om nye indlæg, men når de er tænkt igennem, er de også fordøjet, og så kan det være ligemeget, for det virkelige liv forlanger vores nærvær mere.
SvarSlettDet er ofte slik det blir, for tiden.
SlettMen det endrer seg vel det også. Klem