Man sier at det skal inntrykk til for å ha noe å gi uttrykk for. Sikkert riktig. Det man sjelden tenker på, tror jeg, er at alle inntrykk, visuelle, auditive, emosjonelle og taktile blir lagret. Fra dag 1 og til den aller siste utpusten. Kan hende fra før dag 1 også.
Kroppen husker, sjelen husker og noe man helst ville glemme, blir husket av både kropp og sjel. Så må man leve med det. På en eller annen måte må man enes med inntrykket, minnet, slik at livet kan gå videre.
Livet går alltid videre, så det var en setning som lyver. Det jeg mente var naturligvis at man bør kunne gå videre i livet, uten å gå i skyttergravene fordi inntrykkene er vonde å leve med. Eller grave seg ned i detaljer og vondt.
Hilsen liv
Vores sjæl og krop mærkes af livets kampe. Nogle gør os svagere og andre stærkere. Den sværeste kamp er at integrere det i vores liv, så smerten fra arrene ikke fjerner focus fra de glæder, der stadig er os forundt og gør vores gang lettere.
SvarSlettKram.
Det har du helt rett i. Man må arbeide hårdt for å kunne ikke la smerten fra arrene ta fra oss gleden.
SlettKlem.