I blant kan man undres og noen hanger har man lett for å si:
Er det noen sak å finne noe fint å
tenke på?
I dag var det det. Lite hyggelige beskjeder gjør dagen grå.
Jeg sliter med å få i meg mat og tror
vel at det hele er min skyld. Glemmer glatt at hun er voksen og bør
være i stand til å ta egne valg. Men jeg skal innrømme at
beskjeden var sår og som mor er man alltid bekymret. Selv om
«barnet» ha vært myndig og voksen i lang tid.
Og så er jeg lei for at jeg ikke
klarte å se at dette kom. Blind som en metemark og uten sosiale
antenner. Det er vel riktig da. Jeg ser bare meg selv.
Jeg håper det går bra med henne og så får jeg bare prøve å være mer tilstede nå. Om hun vil ha meg der.
Jeg håper det går bra med henne og så får jeg bare prøve å være mer tilstede nå. Om hun vil ha meg der.
Hilsen liv
Tenk positivt er lett å si for den som har det bra, men når bekymringsskyen kommer, hjelper det liksom ikke så mye å blåse på den.
SvarSlettHåper det går bra med datteren din!
Ønsker deg en fin lørdag.
Takk skal du ha. Ja det er lett å si, vanskelig å leve etter.
SvarSlettHa en fin lørdag :)
Kære dig. Det hjælper ikke, at du giver dig selv skylden. Du kan jo ikke være der hele tiden eller træffe valgene for hende.
SvarSlettDet vigtigste er, at du samler styrke til at hjælpe og støtte hende, når hun ønsker det.
Vi holder aldrig op med at være forældre. ;)
Jeg håber, alt går bedre nu.
Takk skal du ha, Nei vi slutter aldri å være foreldre.
SvarSlettVi tror det går bedre.
Klem