Brev.

Kjære deg.
"Brev fra et liv" er tittelen på denne bloggen. Med underteksten - ikke så mye å berette. Og det er vel slik de fleste liv er. Når man ser det hele litt fra oven. Klart man alltid opplever noe, men er det egentlig å mye å skrive om? Er det almengyldig eller bare alminnelig?
Det er sjelden snakk om verdensrevolusjonerende hendelser. Ofte blir det brokker fra et hverdagsliv ispedd noen klagesanger.
Ingen kommer etter meg med maskinpistoler og skal hevne en innbilt krenkelse. Ingen sender hatefulle kommentarer. Nå kan man vel si det slik at jeg ikke skriver noe satirisk magasin. Kritikk kan forekomme, både av dette og hint, men det ligger godt her det ligger. Ingen bråker om det.
Det er bra. Det som er en smule interessant er diskusjonene om ytringsfrihet og hva det egentlig innebærer. I Norges lover, §100 står følgende. Ytringsfrihed bør finde Sted.

Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse. Det retslige Ansvar bør være foreskrevet i Lov.

Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grændser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.

Forhaandscensur og andre forebyggende Forholdsregler kunne ikke benyttes, medmindre det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder. Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.

Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.

Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale

Opprinnelig sto det trykkefrihet,.

Men la nå det være. Ingen ytringsfrihet er 100% fri. Det ligger begrensninger som må tas i betraktning. Og så kan man vel se hvilke begrensninger som ligger der i det enkelte land?

Hilsen liv