Sløsing med liv

Kjære deg.
De siste tiders terrorhandlinger, dessverre med utspring i islam, her i Europa, gir meg vondt. Ikke fordi det er meg det går ut over, annet enn i sjelen, men det er så unødvendig mange liv som går tapt. Og så mange som ikke tør å leve sitt liv.
Jødehatet viser sitt stygge ansikt igjen. Det har aldri vært borte, men jeg har medfølelse og forståelse for de jøder som foretrekker å skjule sin herkomst. De som ikke tør å gå med jødiske symboler i hverdagslivet sitt, de som hetses og spottes og trues på livet, kun for en ting. De er jøder. Lyder det ikke skremmende kjent?
Hva gjør at det trekkes en smule på skuldrene av dette? Skal vi sitte og godta (igjen) at det er ok å hate jøder og ønske dem døde? Vi gjorde det samme i forrige århundre.
Kan det ha noe med at det er blitt flere muslimer i Europa?
Jeg ser med bekymring på unge muslimer, født og oppvokst i relativ trygghet her og ellers i Europa, synes det er OK å drepe, for tegningers skyld. At det er OK å drepe, hetse og plage jøder. At de samme unge (og eldre) muslimer krabber fort inn i offerrollen og viser til sosial marginalisering og at det etter deres mening er alle andres feil. De kan da ikke vare psykopater alle sammen?
Og flytter man blikket, finner noen de greit å halshugge 21 koptisk kristne. Ikke bare det, men de skryter av det også.
Verden er gal. Jeg blir gal og ønsker meg fred og medmenneskelighet.. Nå.  Ikke flere selvmordsbombere, terrorister, skyteepisoder eller halshugginger. Det er mer enn nok, nå!

Hilsen liv