Jeg merker at jeg begynner å bli gammel. Jeg blir irritert over oss. Oss nordmenn og -kvinner. Vi som har glemt at en gang var det nordmenn som måtte flykte.
Som har glemt at det er ikke noe enten eller, når det gjelder hjelp til flyktninger.
Det var ikke noen som ville hjelpe oss "der vi var", når vi hadde behov for å komme oss vekk fra der vi var. De bare hjalp.
Jeg blir oppgitt når vi stiller eldre, skole og syke nordmenn opp mot de som møter dødsdommer kuleregn, voldtekter og annet som følger i krigens farvann.
Det ene utelukker ikke det andre. Vi lar ikke skole, eldreomsorg eller helsevesen forvitre og råtne på rot, selv om vi tar i mot 8 000 (det er ikke mange - 19 i hver kommune) flyktninger i løpet av tre år.
Tenk på terrorister og islams overtakelse av Norge, haukes det.
Jeg svarer som regel - tenk på at det er medmennesker, enten de er kristne eller muslimer, ateister eller buddhister. Tenk at det kunne vært deg som står der og håper på et liv. Uten krig.
Hilsen liv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar