Noen ganger blir det mye som skal leses og fordøyes. Jeg rotet meg inn i et kommentarfelt under en artikkel om alle disse som omkom i Middelhavet nå i helgen.
Jeg skjems nesten over å være vitne til så liten empati og så liten velvilje.
Skulle tro at Norges innbyggere visst hva det ville si å måtte flykte. Ikke over Middelhavet, men fra hjem og tilhørighet i Norge. Over grensen til Sverige, over Nordsjøen til Storbritannia. Eller har vi glemt? Er det for lenge siden?
Jeg leste en som husket at han og hans foreldre hadde måtte flykte. Jeg trodde han derved ville ha litt medynk med andre som er i samme situasjon som han var i. Men nei, han hadde ikke det.
"Vi betalte for oss i Sverige" skrev han.
Gjorde alle norske flyktninger det? Jeg vet ikke, men jeg kunne tenke meg å finne det ut. En gang.
La dem dem drukne, Snu båtene og send dem tilbake, Hvorfor skal de gjøre min hverdag vanskeligere? Hva med gamle og syke i Norge? Vi er ikke verdens sosialkontor! Bare kriminelle og lykkejegere!
Om jeg har noen løsning? Nei det har jeg ikke, dessverre. Men man kan da ikke bare dem drukne? Kan man?
Hilsen liv
Godt skrevet. Ikke stolt av å være norsk nå; Er det typisk norsk å være (selv)god? Kari
SvarSlettJeg trr vi eier for mye og er redde for vårt habengut.
SlettDermed glemmer vi andre. Ikke alle naturligvis, men...
Vi vil gerne hjælpe, men kan ikke rumme flere. Vi er også bange for mere terror. Jeg ville også ønske, at jeg havde en løsning
SvarSlettkirsten
Det er en vanskelig situasjon .
Slett