Klager du over varmen?

Kjære deg.
Vi er ikke friske om vi ikke har noe å klage over, sa naboen i min barndom. Om vinteren er det for kaldt og den er alt for lang. Våren kommer ikke som den skal og noen klager sin bitre nød over skisporene som forsvinner.
Vårregn kommer heller ikke når det skal, noen ganger kommer vårregnet som sne. Og så blir det varmt, og kaldt, og vått, og frost, og varmt igjen.

Begynner å bli varmt, nå, sa bussjåføren i dag. Jeg nikket enig.
Godt bussen har ac, sa bussjåføren. Jeg nikket enig.

Jeg hadde kjent de 28 varme gradene, solen og lukten av varm asfalt en stund. Bussholdeplassen min har stor mangel på skygge. Til gjengjeld blir man fryktelig våt og forblåst der, når det er slikt vær. Men skygge? Nei.

Jeg kjenner ettervirkningene etter å ha vært død. Jeg er mer vár for varme og kulde, nå. Jeg tåler mindre oppognedvær.  Så når kroppen krangler, pusten blir ugrei og ledd krangler mer enn vanlig og det er sol ute, vet jeg at det er mer en 24 grader i luften.
Og kan jeg, søker jeg skygge eller går inn.



Men klage over været (mer enn absolutt høyst nødvendig) gjør jeg ikke og sier: Nyt varmen, sommeren og gleden... Det snur kanskje fortere enn du tror.
God sommer.

Hilsen liv