Det hender jeg tøfler innom noen kommentarfelt, der virker det som om man har glemt høfligheten. "Jammen, jeg er jo bare ærlig, jo". Et gjennomgående svar om det blir påtalt at kommentaren er uhøflig og sårende.
Ærlighet utelukker ikke høflighet.
"Gidder ikke pakke det inn i vatt". Og dermed er det liksom ferdigsnakka. Både i skrift og tale.
I virkeligheten, her ute i ansikt-til-ansikt-land, støter man også på disse som "bare er ærlige". De slenger rundt seg med ord som er spisse som spyd og noen ganger like dødbringende for en sjel. Noen av dem undres også over at både vennekrets og bekjentskapskrets reduseres. De (venner og kjente) tåler ikke å høre sannheten, sies det da. Dersom ordvalg og tone blir tatt opp, så kommer: "Jammen, jeg er jo bare ærlig". Og det må jo være det flotteste som fins? At man kan velge sine ord, er helt hinsides. At det man sier er sårende, er uforståelig. At det blir mindre av både venner og kjente har liksom ikke noe med deres uttalelser å gjøre.
Ærligheten bør sitte i høysetet, men den bør ha høfligheten på fanget.
Husker jeg på det?
Eller?
Hilsen liv
Ærlighed er en tingest som folk slynger om sig, selvom det IKKE er ærlighed. Det er ren og skær misundelse når folk bruger den vending i en negativ retning. Skal man være ærlig skal man også tage hensyn. Derfor er ærlighed, som jeg mener det, lig med Høflighed ;) - Gode tanker igen, TAK!! (Man kan jo spørge tilbage og sige om man må sige sige sin ærlige mening og så spørge "Er du virkelig så misundelig at du vil skade andre?"
SvarSlettDet var en lur vri Mariane.
SlettMisunnelse er ofte drivkraften, den er farlig, ser det ut til.
Klemmer om en klok allersøteste :)