Blogginnhold

Både tekst og bilder er beskyttet av opphavsrettighetene i følge åndsverksloven. Kopiering skal ha skriftlig samtykke fra bloggeier

lørdag 12. januar 2019

Grublerier


Kjære deg.
Det er tredje vinteren alene, etter langt over førti års samliv. Og jeg forsøker å finne meg selv.
Dette er for såvidt ikke noen ny øvelse, men like krevende som de forrige.
For hvem er jeg, nå?

Tidligere, da vi var to, trodde jeg at jeg visste hvem og hva jeg var. Elsket og i stadig samspill med ham jeg valgte å dele livet med. Hustru, mor og mormor. Pensjonist. Ikke alltid glad og fro, men stort sett. Nysgjerrig på mennesker. Opptatt av verden rundt meg. Og nå?
Jeg vet ikke. Jeg finner ikke meg selv.
Jeg er ikke henne som møtte ham, den gang da. Tiden endrer deg. Ofte nesten umerkelig, men likevel. Erfaringer fra et levd liv formet meg. 

Jeg har nesten alltid visst at livet er skjørt og i stadig endring. Jeg trodde jeg visste så mye, både om meg selv og om livet rundt meg. Og nå vet jeg ingenting.

Første året trodde jeg at jeg fortsatt var henne som hvilte i en forlenget kjærlighet.
Andre året trodde jeg at sorgen skulle få sitt utløp på ett eller annet vis.
Tredje året jager jeg etter svarene som forteller meg hvem og hva jeg er.

Det som egentlig skremmer meg mest, er den tiden jeg bare lener meg tilbake og sier til meg selv: Ok, det er slik det er. Nå. Men har et noen hensikt? Har jeg noen hensikt?
Kanskje blir det slik?



Dersom jeg finner noen svar, skal du få vite det.
Hilsen liv

11 kommentarer:

  1. Er det virkelig gått tre år?
    Jeg har ikke mistet maken, men jeg kan allikevel kjenne igjen noe av det du skriver. I høst ble jeg pensjonist (selvvalgt) og jeg leter nok litt etter meg selv og mitt nye liv. Jeg angrer ikke på mitt valg, det var helt rett. Men det tar mye mer tid og krefter å nyorientere seg enn jeg hadde forestilt meg.
    Så at det er vanskelig dette, når en har mistet livsledsageren, det er forståelig.
    God helg til deg, klem -

    SvarSlett
  2. Nei, ikke tre år, men tredje vinteren alene. Han døde i august.

    Nyorientering tar tid. Jeg har "funnet opp meg selv" tidligere, men da var jeg jo ung. Og det er vel slik det er. Tiden er anderledes når man er ung. Nå er jo fremtid så mye kortere enn fremtiden. Kanskje lettere å forme seg selv da? Tid og krefter må til. Selv om nyorientering var ønsket.

    Jeg gledet meg over at du leste Primo Levi, du også. Akkurat nå gremmer jeg meg over at jeg ikke leser italiensk. I den grad jeg gremmer meg- Leser: If not now, when? og vender ofte tilbake til "If this is a man".
    Kommer aldri til bli ferdig med å tenke på en setning han skriver, etter at han kom til Auschwitz og var tørst. strekker seg etter en istapp, vakten slår istappen ut av hånden hans og Primo Levi spør hvorfor. Svaret inneholder noe av essensen i den tiden: "Es gibt kein Warum!"
    Og dermed var jeg på vidotta igjen.
    God helg og en klem 😊

    SvarSlett
  3. Herlighet så mye tasteleifer. Fremtiden er mye kortere enn fortiden, naturligvis

    SvarSlett
  4. Tasteleifer følger oss på veien. Interessant at du nevner Primo Levi, han står i hylla et sted. I norsk utgave, selv om jeg en gang i tiden fulgte noen italiensk-kurs.
    Etter min mening er du ikke på vidotta. Det er bare det at slike eksistensielle spørsmål er uten svar, de bare er der, tenker jeg.
    Skal tenke videre på dette med å finne opp seg selv. Har nok gjort det jeg også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg var så heldig at jeg fikk alle bøkene hans i julegave. Og vender tilbake til dem med ujevn mellomrom. Det er merkelig, nei, ikke merkelig, men bra, tror jeg, at jeg alltid finner noe jeg har oversett, når jeg leser på ny.
      Når det blir for ille å være meg, er det en merkelig trøst å lese ham.

      Slett
    2. Jeg måtte sjekke i hylla. "Besøkelsestid" er den norske tittelen på den romanen jeg har.
      Noen bøker er slik, man kan vende tilbake og man kan få trøst. Musikk er også sånn, for meg.

      Slett
    3. Det er ikke alltid jeg tåler lyd, men musikken (når jeg orker) er alltid trøsterik. Akkurat nå er det Va Pensiero som går, omatt og omatt. Godt jeg er bare meg her. Tror andre hadde fått hetta.

      Slett
    4. Jeg tror kroppen må få velge musikk, eller stillhet. Slavekoret er gull da.

      Slett
    5. Er jo det da, noe medrivende.
      Ha en deilig søndag :)

      Slett
    6. Kan anbefale Brahms Ein deutsches requiem. Klinger mykt i søndagsrommet mitt nå.

      Slett
    7. Og dermed sendte du meg på jakt, Platespilleren min er ikke snill for tiden, så jeg får sjekke ut CD-haugen.
      Takk skal du ha og god søndag.

      Slett