Vi har det så travelt, vi mennesker. Vi skal rekke så mye, oppdage så mye, realisere oss selv og kanskje andre. Vi finner opp apper, dingser og saker og zapper og klikker lystelig, både på tv og annet.
Vi stormer gjennom tiden som om den MÅ overvinnes på en eller annen måte. Eller slås ihjel.
Vi bombarderes med syns- og hørsels-inntrykk. Men følelsene de skal kun vises via skjerm.
Hva om vi satte ned tempoet litt? Hva om vi ikke var redde for stillhet og langsom ro? Hva om vi møttes ansikt til ansikt? Hva om vi ikke måtte ha alle de rare tingene? Gikk verden under av det?
Fremskritt er mantraet.
Ordne det på nett, behøver ikke fremmøte, klikke deg inn på (velg selv) så blir det så bra så. Gjør det selv.
Men hva er egentlig fremskrittet i alt dette?
Hvilke goder ligger i det å ikke møte mennesker lenger?
Nei da. Jeg er ikke i mot internett og andre rare greier, men jeg synes det tar fullstendig overhånd.
Mennesket er ikke digitalt, men i aller høyeste analogt. Har man glemt det?
Hilsen liv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar