Selv om man ikke foretar seg så mye, går tiden. Dagen i dag lenker seg sammen med dagen i går og om man ser seg tilbake, danner dagene en kjede.
Hendelser, store som små, gir variasjoner i kjedet. Ikke alle perlene er like fargerike eller fine. Men de skal med, rettere, de er med, for man kan ikke endre på det som har skjedd.
I går ble en venn gravlagt.
Det er alltid vondt å miste venner, men det er nok verre for dem som hadde "sitt menneske" hos seg.
En dag skal andre si: "Nå er hun ikke mer blant dem som trår på jorden." Om meg.
Jeg håper at noen vil si: "Jeg minnes henne med glede."
Jeg skrev; mistet venner. Det blir litt feil, for så lenge vennen finnes i tankene mine, er han eller hun ikke helt borte. Og jeg tror på en form for liv, etter døden. Det livet som mine tanker skaper ved erindringen om den som er død.
Om noen få dager er det tre år siden den kjæreste jeg hadde, sluttet å trå på jorden. Fysisk kan jeg ikke nå ham, men han er alltid der. I tankene mine. Ikke 24/7, men hver eneste dag. Han minnes jeg med glede. Og føler et savn. Mest av alt savner jeg vissheten om å være elsket. Jeg elsker ham jo fortsatt, selv ikke døden endrer det.
Ta vare på dine mennesker, og lag vakre minner, slik at du kan minnes med glede.
Hilsen liv
Man kan godt savne de venner, som ikke går rundt på jorden mere - hvad enten man tror på et liv efter døden (på den ene eller anden måde) er man jo liksom ikke i stand til at tale til dem, råbe efter dem, fortælle, hvordan det gjorde ondt at han/hun ikke kunne forklare hvorfor man ikke måtte det ene eller det andet. Hvordan man længes efter at spille lidt bold eller lege sammen, eller nyde et måltid.
SvarSlettLivets realiteter er ikke noget værd uden andre mennesker, det er mennesker, som skaber mening, ikke ting. Men heldigvis er vi mange mennesker, som holder os i gang. En bekjendt skrev forleden at vi allesammen skal dø efterhånden (unægteligt!) men modstykket er det, du skriver: Ta vare på de levende - der er mange - og lag vakre minner, slik at du kan minnes med glede.
/Donald.A
Dagen kom og gikk, dagen ble rar og ettertenksom. Men livet og jeg er fortsatt her, sammen med alt annet som lever. I helgen skal jeg lytte til vakker kirkemusikk og opplyse mine tanker ❤, tenke på de som er og de som var som jeg gjerne ville lytte sammen med.
SlettKlem på deg ❤