Blogginnhold

Både tekst og bilder er beskyttet av opphavsrettighetene i følge åndsverksloven. Kopiering skal ha skriftlig samtykke fra bloggeier
Viser innlegg med etiketten enmannshusholdning. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten enmannshusholdning. Vis alle innlegg

søndag 7. mars 2021

 Kjære deg

Nå bor jeg der jeg bor. Jeg pakker opp, jeg pakker ut, jeg kaster og jeg vasker. Ting velges bort og veldig få velges til.
På sett og vis er det  "min tur", nå er jeg som bestemmer hvor skapet skal stå og bildet skal henge. Nå er det jeg som former mitt hjem uten å spørre noen om "lay out".
På sett og vis er det forfriskende. I alle fall er det uvant. Dette har jeg ikke gjort på over femti år.



Med tid og stunder vil det kanskje komme et lite bilde, men hold ikke pusten i mens.

Min eldste datter lurte på om jeg fikk sove om natten, jeg bor tross alt ved "rånerstripa". Og der jeg bodde tidligere, var det slett ikke mye støy, verken natt eller dag. Ett og annet rådyr trasket forbi (kommer til å savne dem) eller en rev eller en grevling. Men de laget ikke mye støy. Søvnmønsteret mitt har aldri vært noe å juble for, men jeg sover ikke noe dårligere nå. Nesten tvert om.

Smått om senn blir jeg enig med meg selv om hva jeg vil ha her, jeg har ingen hast. Det eneste som hastet var å få blomster i vinduskarmen. Og det har jeg nå. 
En dag av gangen, ett skritt av gangen. Går så bra. 


Hilsen liv



onsdag 3. februar 2021

 Kjære deg

Dag tre etter en skjellsettende hendelse:
Jeg har ikke noe hjem for tiden. Kulden fikk siste ord og lot vannet strømme rimelig fritt fra ovenpå og ned til meg. Hvilket gjør det vanskelig, for ikke å si umulig å være der.
Nå er jeg hos eldste datter og hennes, i Horten. Det er et godt stykke fra hjemme og hit, så jeg har mobilisert postvakt og oppsyn av gjennomvåt og gjennomfrossen bolig.
Siden det må tørke før man kan starte noe som helst, tar det tid før jeg vet noe særlig.



Men uansett, ingen liv gikk tapt, Buddhapusen ble med til sin første eier .
Jeg har nok litt av et lerret å bleke, det tar den tiden det tar.

Og frost kan være vakker

Hilsen liv

søndag 3. januar 2021

Det rare året

 Kjære deg.
2020 er historie, 2021 har nettopp startet. I dag er det den 3. og om min livs grunnmur hadde vært i live skulle vi ha feiret, oss og vårt liv. 
Slik ble det ikke. For selv om han fortsatt hadde vært her, hadde det ikke blitt den helt store feiringen. Jo da, god mat, et glass vin og roser i vase, men bare oss to.

Innen jeg hadde rukket å tenke meg om, snudde jeg meg i sengen og sa: "Gratulerer med dagen". Jaja, gammel vane er vond å vende og i det merkelige rommet mellom søvn og våken finnes ikke død eller smittsomme sykdommer.

Jeg har tuslet rundt, sett og hørt nyheter og savnet dialogene. Men så tok jeg tak og holdt en liten gardinpreken for meg selv. Hadde jeg ikke elsket, hadde jeg ikke savnet. Hadde jeg vel? Og det er vel bedre å ha elsket og å ha vært elsket, enn ikke?

Tilbake til 2020. For mange (alt for mange) har dette vært et møkkaår, med smittevern til langt over ørene, sykdom, død, arbeidsledighet, økonomisk usikkerhet og leirras. Og irritasjon over mennesker som ikke forstår at det finnes andre enn dem selv i verden. 

Lyspunkter? Jo da.



Ingen overfaller meg med uønskede klemmer lenger, ingen stiller spørsmål om hvorfor man synes så lite og de som føler intens trang til å se mitt blide (hm. hm.) åsyn, spør om de kan komme. Og har jeg ikke lyst til å se noen, så kan jeg trekke frem smittevernkortet og avbestille hele besøket. For i en enmannshusholdning er man helt sjef
Flere hyggelige telefonsamtaler, meldingsutvekslinger og blomsterhilsener.
Og så har det poppet opp varetilbringere. 
Og så kommer våren, om ikke så lenge.

Så det står til liv, her i alle fall

Hilsen liv

torsdag 13. juni 2019

Skatten min

Kjære deg
I dag skal jeg skrive om skatten min. Den som jeg betaler med penger og med glede. Partiet til nedsettelse av skatter og avgifter (Frp) passer på at det stadig blir mer skatt og flere avgifter. Paradoksalt?
Jeg synes jo det da. Nå har de fått hjerteklapp og vondt i snøbbersen og lyver mer enn de pleier. Nei da, de er ikke for bompenger, langt i fra. Det er ikke deres feil. Mon det.
Etter å ha sittet med ministere for finans og samferdsel siden de kom i regjering, burde de begynne å snakke sant. Utenkelig for en politiker eller tre? Sikkert.
Må bygge vei, sier de. Ok. Og veibygging i Norge betyr bomstasjoner, maaange bomstasjoner. Ikke bare for bygging av vei, men også for å redusere utslipp, forbedring av klima og utbygging av kollektivtrafikk. Det er konsensus på vårt store ting at slik skal det være.
Og partiet til nedsettelse av skatter og avgifter stemmer lystig ja til alle nye prosjekter. De foretar noen kosmetiske grep i sine papirer og sier: Vi er IKKE for bomstasjoner, men ... Og så kommer en lang rekke løgner.
En annen populær øvelse fra den kanten er "tenk om" ... i dette tilfellet er det tenk om de rødgrønne hadde sittet med makten, DA hadde det vær ennå flere og mye dyrere. Tenk om det ikke er sant? Og tenk om el-bilene også skulle bidra til spleiselaget "veier i Norge".
Og så er det skatten. Skattelette til alle, men mest til dem som allerede har nok penger, for dem er det synd på. Virkelig synd på. De trenger pengene bedre enn en arbeidskar/kvinne med en årslønn tilsvarende en måned inntekt for de på toppen. For de som virkelig trenger lettelse i skattetrykket, de skal bære. Skal vi se på min skattelette? Tror det dreier seg om ca 300 kroner i året. Kanskje jeg skal ta på meg spanderbuksene og spise ute en dag?
Nå er jo jeg bare meg. Helt alene. Jeg betaler inntektsskatt og eiendomsskatt. Formueskatt skulle jeg gjerne ha betalt, men det fordrer at man har formue. Det har ikke jeg. Og alle avgifter som møter meg underveis, er likedan for meg som for Olav Thon, de skiller ikke mellom en liten pensjonist og en mangemilliardær.


Det koster å drifte et land. Og vil man bo i et land med gode velferdsordninger, som gratis skole, rimelige legetjenester og sikkerhetsnett i form av trygder og pensjoner, må vi betale skatt.
og det gjør jeg gladelig. Ikke bare for min egen del, men også for at Norge skal være et godt land å bo i.

onsdag 5. juni 2019

¨Trygghet

Kjære deg
Trygghet er så mye. Noe av det man føler som trygghet er ikke akkurat det. Grunnen til mine tanker om trygghet kommer, denne gangen også, av noe jeg leste.
30% tryggere med et eller annet fra ett eller annet firma. Jeg fant ut at det var no' overvåkningsgreier. Og naturligvis, et firma.
Jeg kjenner en fyr som har arbeidet i et såkalt secutritysegment av næringslivet og spurte han  om jeg burde ha en slik alarmdings. For å føle meg sikker og trygg.
Han dro på det. Og snakket om distanser og slikt og om det var god politidekning på stedet.
Her? Hvor det sannsynligvis blir 9 færre politistillinger etter "nærpolitireformen" og politiets kontorer kun er oppe i kontortiden.
Han tegnet og fortalte. Siden det ikke var et meget lokalt firma og politiet måtte tilkalles enten fra Skien eller dalstroka innafor, hjalp det vel egentlig lite. Med alarm og slikt. I beste fall bråker det slik at naboen våkner og de ufine tar til bens. OG kanskje du sitter igjen med et videoopptak av de ufine.
Vel det var da penger spart, det også.



Hilsen liv

søndag 28. april 2019

Når?

Kjære deg
Et liv er ikke flatt, det har oppturer og nedturer. Det er vanlig gatelangsrusling i livet, maratonløp og noen ganger blir det bråstopp. Man har medvind og motvind og så kommer kastevindene og snur både på en selv og livet.

Jeg har en indre dialog som ikke har noen vennlig stemme for tiden. Det kverner og kverner og det skal så lite til før katastrofetankene sniker seg inn. Det er nok med en røykvarsler som sier fra at den trenger nye batterier, midt i natten.
Mer skjelvende enn en bringebærgelé og med pusten fanget rett under stemmebåndene fant jeg synderen. Hentet gardintrapp, fikk varsleren ned og satte meg på gulvet. Pillet ut batteriet og så ble det stille.

Men var det nok til å roe meg og få meg til sengs igjen? Nei, var det likt seg. VAR det piping som et lite pip hvert minutt eller ikke?
Orket ikke å sette i batteriet igjen. Orket ikke noen verdens ting. Hadde jeg kunnet, hadde jeg nok latt være å puste også. Takk, skjebne, for at jeg ikke kan det.



Jeg vet ikke hvor lenge jeg satt på gulvet. En time, to eller mer? Tror ikke det. Kan hende det bare var minutter. Tidssansen hadde dratt på ferie eller emigrert. Så satt jeg i sofaen, skrelte en appelsin, delte den i båter og gikk og la meg.
Den ligger fortsatt på bordet foran sofaen, uspist og like ulekker som meg.
I morgen kommer rørleggeren.

Hilsen liv

tirsdag 26. februar 2019

Slik gjør du

Kjære deg
I dag har jeg skummet førstesidene på en del nettaviser og funnet: "Slik gjør du ... Slik vet du ..." Det begynner å bli tydelig at erfaringer og kunnskap ikke lenger gis direkte mennesker i mellom, at mange mennesker lever uten å kunne mye av det som var selvsagt for meg. At det ikke er så mye hverdagslig samhandling innenfor hjemmets vegger.



Forundret? Ikke egentlig, men jeg blir litt trist når jeg ser unge mennesker som ikke kan håndtere en analog telefon med nummerskive. Jeg undrer meg over hvordan og hvem, utenom spaltemetre med selvhjelp i aviser, skal fortelle om hvordan du steker kjøtt, møblerer hytta  (om du har) hvordan du tar vare på hud og babyer. I det hele tatt, dette som ble gitt fra generasjon til generasjon i ord og handlinger.

Hilsen liv

søndag 3. februar 2019

Post it

Kjære deg.
Post it eller gule lapper, som småttene i familien kaller det, henger på kjøleskapet mitt.
Husk ditt, gjør datt, kjøp slik og for all del husk dette.

Skal disse gule lappene ha noen reell hensikt, må man huske å fjerne dem etter hvert. Tok et lite overblikk i dag. Der var det mye rart.
Huskelapper for legetimer i desember (joda,  timene ligger i kalenderen og på telefonen min også), send julekort, kjøp kaffe, ikke glem kaffefløte.

Nå ble den kaffefløten brukt til mer enn kaffe. Siden veldig få (av mine) bruker det, ble det overskudd. Jeg får så dårlig samvittighet om jeg kaster mat, så kaffefløten ble brukt til morgengrøten av havre. Det smakte i grunnen ikke så verst.



En enmannshusholdning krever mye fryseplass for en som ikke er videre glad i samme maten to dager på rad. Gjør unntak for supper, får-i-kål og lapskaus. Men ellers. Har jeg fisk til middag en dag, frister det lite med det samme dagen etter. Og det er omtrent umulig å få kjøpt EN SKIVE ørret, av det ferske slaget. Så da kjøper man det man kjøper og fryser halvparten.
Det tar gjerne litt tid før jeg finner igjen resten av ørreten.

Nå ja, jeg fant igjen en skive av lammestek, den skal bli frikassé i morgen :) Og kanskje eplekake til dessert.
God middag

Hilsen liv